Show simple item record

dc.contributor.editorKnudsen, Jon P.
dc.contributor.editorLauvdal, Torunn
dc.date.accessioned2019-10-15 13:18:29
dc.date.accessioned2020-04-01T10:00:56Z
dc.date.available2020-04-01T10:00:56Z
dc.date.issued2019
dc.identifier1005539
dc.identifierOCN: 1135849271en_US
dc.identifier.urihttp://library.oapen.org/handle/20.500.12657/24571
dc.description.abstract"This anthology explores the development of the higher education sector with respect to regional and national contexts. In Norway, the challenge of unifying a country with deeply-rooted and distinct local identities has been a cornerstone in nation-building. The political agenda pursued in developing and expanding higher education and research in Norway bears the unmistakable mark of such nation-building work. Education and research policy has been through various phases and subjected to shifting paradigms. Beginning the 1960s, higher educational institutions were established throughout the country to specifically meet regional demands for a well-educated workforce. A result of this process was that by the beginning of the 1990s, Norway had one of the world’s most decentralized higher education systems, gauged in relation to population. There followed a period with a series of reforms for concentration and unification in order to increase quality and strengthen research and national competitive advantage in an age when information had become our most important resource. There have been fluctuating views on administration of the system as a whole and within the system, influenced by international trends. This does not mean that regional ambitions slackened, but they assumed other forms. The need for highly educated labor was just as great, and in addition came an increased need for greater information and collaboration between regional business interests and public institutions. In this anthology, we attempt to sketch the historical development that has characterized our higher education sector. How should we understand and explain the direction this development has taken? Which interests, drivers and actors can we identify? What consequences can we trace? To a certain extent we are also trying to look ahead on the basis of where we are now. The contributions in this anthology are from key researchers in the field, and their theoretical and empirical approaches to the topic vary. This diversity provides a nuanced image of the exciting developments within our current higher education sector, and the conditions for its future development. "
dc.languageEnglish
dc.subject.classificationthema EDItEUR::J Society and Social Sciences::JN Educationen_US
dc.subject.classificationthema EDItEUR::J Society and Social Sciences::JN Education::JNB History of educationen_US
dc.subject.classificationthema EDItEUR::J Society and Social Sciences::JN Education::JNM Higher education, tertiary educationen_US
dc.subject.otherregions
dc.subject.otheruniversities
dc.subject.othergeografi
dc.subject.otherhigher education
dc.subject.otherregional politics
dc.subject.otherregioner
dc.subject.otherUH-sektoren
dc.subject.otherhøyere utdanning
dc.subject.othernasjonal utvikling
dc.titleGeografi, kunnskap, vitenskap
dc.title.alternativeDen regionale UH-sektorens framvekst og betydning
dc.typebook
oapen.abstract.otherlanguage"Tema i denne antologien er universitets- og høgskolesektorens utvikling og forhold til nasjon og region. I Norge har utfordringen med å sveise sammen et land med sterke og sprikende regionale og lokale identiteter vært styrende for nasjonsbyggingsprosjektet. Den politikken som er blitt ført for å bygge ut høyere utdanning og forskning, bærer umiskjennelig preg av å være en del av et slikt prosjekt. Utdannings- og forskningspolitikken har gjennomløpt ulike faser og vært underlagt skiftende paradigmer. Fra 1960-tallet og de første tiår fremover ble det bygd ut UH-institusjoner utover landet, spesielt for å dekke behov for høyt utdannet arbeidskraft i regionene. Resultatet av denne prosessen ble at Norge ved inngangen til 1990-tallet antakelig hadde et av verdens mest desentraliserte UH-systemer målt i forhold til folketallet. Deretter startet en epoke med en serie reformer for konsentrasjon og samling, for å styrke kvalitet, forskning og nasjonal konkurranseevne i en tid der kunnskap er vår viktigste ressurs. Det har vært skiftende syn på styring av og innenfor sektoren, påvirket av internasjonale trender. Det betyr ikke at de regionale ambisjonene ble mindre, men de antok andre former. Behovet for høyt utdannet arbeidskraft var like sterkt til stede, og parallelt kom økte krav til kunnskapsutvikling og samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige institusjoner. I denne antologien forsøker vi å gi et riss av den historiske utviklingen som har preget UH-sektoren. Hvordan forstår og forklarer vi den utviklingen vi har hatt? Hvilke interesser, drivkrefter og aktører kan vi identifisere? Hvilke konsekvenser kan vi spore? I noen grad forsøker vi også å se fremover med utgangspunkt i hvor vi nå befinner oss. Bidragene til antologien kommer fra sentrale forskere innenfor feltet. De teoretiske og empiriske inngangene til temaet er ulike. I sitt mangfold gir de et dekkende bilde av den spennende utviklingen bak den universitets- og høgskolesektoren vi har i dag, og de forutsetninger dette gir for å utvikle sektoren videre."
oapen.identifier.doi10.23865/noasp.73
oapen.relation.isPublishedBybf7b42a4-6892-42e3-aaf8-8f32c8470a8b
oapen.relation.isbn9788202659974
oapen.pages323
oapen.place.publicationOslo
oapen.notes2019-10-15 13:11:44, Funder: Universitetet i Agder
oapen.identifier.ocn1135849271


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record